DESIBEL er oppkalt etter Alexander Graham Bell. Én dB er en tiendedels Bel.

DESIBEL er oppkalt etter Alexander Graham Bell. Én dB er en tiendedels Bel.

dB – dBA

Desibel brukes til et bredt spekter av målinger innen vitenskap og prosjektering, mest fremtredende innen akustikk, elektronikk og kontrollteori. Men, visste du at begrepet dB – Desibel – kommer fra (en av) oppfinneren(e) av telefonen, Alexander Graham Bell?

Det var ingeniører fra Bell Telephone Laboratory som under arbeidet med å finne opp telefonen definerte en «transmission unit», som er en standard for å beregne forholdet mellom effektnivåer. Etter Alexander Graham Bells død omdøpte de enheten til bel (symbolet B).

De fleste av oss tenker på måleenheten Db som en måleenhet for støy men det er i realtiteten et utrykk av en matematisk formel som brukes når man sammenligner målestørelser med svært store variasjoner (altså ikke bare støy), og angis som dB. Desibel er mest kjent fra akustikken, som målenhet for lydtrykk (lydstyrke). Enhetsnavnet er sammensatt av prefikset desi, som betyr en tiendedel, og enheten bel. En desibel er altså en tiendels Bel.

Støy er uønsket lyd som måles i “X ganger stillhet” – for å si det enkelt…

Støy kan sies å være all lyd vi ikke ønsker å høre der vi bor, jobber eller oppholder oss. For å måle lyden som kan oppleves som, eller lager støy måles lufttrykkvariasjoner. Det er disse trykkvariasjonene som oppgis i dB (desibel)

Et lydnivå på 20 dB vil oppleves som helt stille, en normal samtale tilsvarer omtrent 60 dB. Ørets smertegrense er ved cirka 130 dB.

For oss som har litt under middels forståelse for høyere matematikk kan du kanskje relatere det til følgende: Hvis du var i et helt tomt rom uten lyd kan vi si at dette er 0 desibel. Nå vil normalt et tomt rom fremdeles ha en form for lyd som gir dette “stille” rommet kanskje 10 desibel. I rommet er det altså altså 10 ganger høyere enn absolutt stillhet. Dette fortsetter og fortsetter avhengig av mengden støy. En desibel er enheten som brukes til å forklare hvor stor/høy denne intensiteten av en lyd er. 

Decibel. Begrepet har sitt opphav fra Alexander Graham Bell. Én dB er en tiendedels Bel. Det var ingeniører fra Bell Telephone Laboratory som under arbeidet med å finne opp telefonen definerte en «transmission unit», som er en standard for å beregne forholdet mellom effektnivåer.

Et støyisolerende kammer/hus

Et eksempel fra X-Noise er at vi ved å lage et tilpasset støyisolerende kammer, eller «hus» rundt en installasjon eller en maskin/motor/kompressor kan opppnå for eksempel en reduksjon av lydens trykkbølger som tilsvarer 20dB.

En reduksjon på 20 dB tilsvarer 100 ganger lyden «total» stillhet på 10 dB. 30 db tilsvarer 1000 ganger mer enn total stillhet osv.

I praksis kan  støyreduksjonen kanskje sammenlignes med at lyden av en tung lastebil på rundt 90 dB reduseres til litt over nivået av et aktivt kontorfelleskap som kan ligge på mellom 60 og 70 dB.

Etter arbeidstilsynets forskrifter er 85 dB,  den høyeste gjennomsnittlige støybelastningen en arbeidstaker tillates å bli utsatt for i løpet av en arbeidsdag.

X-Noise styreleder Sigurd Slåttland og CEO Tor Henning Gulbrandsen med et støyisolerende kammer/hus som kan gi stor reduksjon av støy og dermed et bedre arbeids/bomiljø.

Hva betyr dBA

For lydmålinger finnes forskjellige veiekurver, avhengig av hva en ønsker å måle. Oftest brukes en A-veiet skala, dBA-skalaen, også kalt dB(A). Den er tilpasset mennesker med «normal» hørsel og legger mest vekt på de frekvensene (tonehøydene) vi hører best. Dette er frekvenser som omtrent tilsvarer barneskrik. 0 dBA er den svakeste lyden vi kan høre. (Den tilsvarer visstnok lyden fra en musunge som tisser på et trekkpapir 1 m borte)

Etter arbeidstilsynets forskrifter er 85 dB,  den høyeste gjennomsnittlige støybelastningen en arbeidstaker tillates å bli utsatt for i løpet av en arbeidsdag.

Det er mange kilder om støy og hørsel, støybegrensning og støyvern.

Lyd og øre

Lyd er trykkforskjeller i luft, vann eller fast stoff som som beveger seg og blir registrert av øret som er koblet til hjernen som tolker lydsignalet. Øret (øremuslingen, den delen av øret vi kan se) fanger opp disse lydbølgene og sender dem inn i øregangen. I øregangen treffer lydbølgene en vegg ; trommehinnen. Lydbølgene får trommehinnen til vibrere og når den vibrerer dytter den borti tre små bein ; hammeren, stigbøylen og ambolten. Jobben deres er å ”sparke” lydene videre innover i øret, inn til sneglehuset. Her treffer lydbølgene en skog av små hår som begynner å bølge frem og tilbake omtrent som tang i havet. Hårene sender beskjed videre gjennom hørselsnerven og helt inn i hjernen. Nå er lyden fremme, og hjernen kan fortelle deg hva du hørte. Hvis det plutselig smeller høyt like i nærheten av oss, eller det bråker mye rundt oss over lang tid, kan noen av flimmerhårene i øret dø. Jo flere flimmerhår som dør, jo dårligere blir hørselen vår. Det finnes ikke lyd der det er vakuum. Kilde: hlf.no/brosjyrer

Artikkelen har hentet opplysningene fra kilder fra sider på internett. Dette er ikke en forskningsartikkel men en lett forklaring til begreper innenfor støy og lyd. Artikkelforfatter er ikke ansvarlig for eventuelle faktafeil.

Det henvises til forøvrig til andre fagkilder:

www.arbeidstilsynet.no

https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/forurensning/innsiktsartikler-forurensning/stoy–lydforureining/id2339859/

www.stoyforeningen.no
http://www.stoyforeningen.no/Fakta/Hva-betyr-dBA-SPI-GP-osv.

www.hlf.no

 

Anja
anja@x-noise.no

Marketing Coordinator Slåttland Group