Effekten av uønsket støy gir langt flere problemer enn støyskader forårsaket av bråkete arbeidsplasser. Nyere forskning på uønsket eller forstyrrende lyd , viser at støy har konsekvenser for hele økosystemet.
Støy gir dramatisk effekt i naturen
Støyforurensning kan forstås som et utilsiktet biprodukt av urbanisering, transport eller industri. Støy er definert som er et karakteristisk trekk som følge av både urbanisering og befolkningsvekst i verden. Uønsket lyd kan også være tilsiktet, for eksempel ved bruk av seismiske undersøkelser, bruk av lydpistoler for å kartlegge havbunnen og sonarer som brukes til å oppdage objekter under vann. All denne støyen, enten den er tilsiktet eller ikke, kan endre våre akustiske omgivelser i den grad at det kan gi dramatiske effekt på naturen. Det kan til og med kanskje føre til evolusjonære endringer da arter alltid vil forsøke å tilpasse seg de til enhver tid rådende omgivelser og betingelser. (G.Shannon, Bangor University, How noise pollution is changing animal behaviour, dec 2015)
Dyrelivet påvirkes
Dyr bruker lyd av mange forskjellige grunner, blant annet for å navigere, finne mat, tiltrekke kamerater og å unngå rovdyr. Støyforurensning gjør det vanskelig for dem å utføre disse oppgavene, noe som påvirker deres evne til å overleve. Ny forskning har for eksempel vist at høye lyder fører til at larvenes hjerter slår raskere og noen fuglearter får færre kyllinger.
Støy forstyrrer kommunikasjon
Skipsfart, oljeboring, ekkolodd og seismiske tester har gjort det engang rolige marine miljøet støyende og kaotisk. Hvaler og delfiner påvirkes spesielt av støyforurensning. Disse sjøpattedyrene er avhengige av ekkolokalisering for å kommunisere, navigere, mate og finne kamerater. Overflødig støy forstyrrer disse evnene. Forskning har vist at ekkolodd kan forårsake massestranding av hvaler på strender, og at den har endret spiseadferden til den truede Blåhvalen.
Bay of Fundy – Whale project
Pause i skipstrafikk ga mindre stress
For en del år tilbake gjorde amerikanske forskere en tilfeldig oppdagelse som ytterligere skulle underbygge at hvalene ble stresset av støy under vann. Oppdagelsen skjedde under en undersøkelse der man skulle måle stresshormoner i hvalens avføring. (Dette ble blant annet gjort ved hjelp av hunder som var med i båtene og som var spesialtrent til å oppdage og markere på lukten fra hvalens avføring). I midten av september 2011 falt plutselig konsentrasjonene av stresshormonene. Da de ble målt igjen på den samme tiden ett år senere var verdiene økt igjen. Forskerne hadde brukt hydrofoner for å overvåke undervannslydenivået i bukta, og de så at nedgangen i stress var akkurat samtidig med en like plutselig nedgang i menneskeskapte undervannsstøy. Årsaken var den midlertidige pausen i sjøfarten som fulgte etter terroristangrepet i New York den 11. september 2001. (Evidence that ship noise increases stress in right whales, US national Library og medicine; Rosalind M. Rolland,1,* Susan E. Parks,2,† Kathleen E. Hunt,1 Manuel Castellote,3 Peter J. Corkeron,4,‡ Douglas P. Nowacek,5 Samuel K. Wasser,6 and Scott D. Kraus1)
Reduksjon i antall arter
Peter Tyack, er en amerikansk adferdsøkolog medlem av fakultetet ved University of St. Andrews i Skottland. Tyack forsker blant annet på sjøpattedyr og effekten av ekkolodd. Tyack sier at det lenge har vært kjent at menneskeskapt lyd kan forstyrre kommunikasjonen, og dermed redusere reproduksjonssuksessen for mange arter, inkludert de som allerede har blitt jaktet på til nærmest utryddelse. Reduksjon i antall arter kan være usynlige selv for marinbiologer, siden manglende reproduksjon ikke fører til kadaver på strender, sier Tyack.
– Så i utgangspunktet måtte bestanden være på vei mot utryddelse før vi legger merke til det. Og da ville det være for sent, sier han. (Is Noise Pollution the Next Big Public-Health Crisis? The New Yorker, David Owen, 2019)
Menneskene i storbyene
Tap av «sunne leveår»
I 2019 publiserte en non Profit-organisasjon som overvåker miljøstøynivå i storbyen Paris, en rapport som konkluderte blant annet med at en gjennomsnittlig innbygger i noen deler av Paris omkringliggende forstedene – mister «mer enn tre sunne leveår» i løpet av en levetid. Dette på grunn av plager forårsaket eller forverret av mengden av biler, lastebiler, fly og tog. Disse helseeffektene inkluderer i henhold til rapporter fra W.H.O. tinnitus, søvnforstyrrelse, iskemisk hjertesykdom, overvekt, diabetes, negative fødselsresultater og kognitiv svikt hos barn.
Tall fra WHO viser at omtrent halvparten av ungdom i høyinntekts- og middelinntekstland hører musikk på et skadelig høyt volum gjennom headset og øretelefoner. 40 prosent av unge er også utsatt for et skadelig lydnivå på utesteder og idrettsarrangementer. I tillegg til vanlig trafikkstøy opplever tusenvis av mennesker daglig støy i forbindelse med byggearbeider. WHO anslår at det i Vest Europa årlig er et tap på minst en million «sunne leveår» som følge av trafikkstøy.
Norge. Hørselstap koster samfunnet to milliarder kroner årlig
I Norge hører en million mennesker så dårlig at det går utover arbeidsliv og livskvalitet. Nye tall viser at hørselstap koster samfunnet to milliarder kroner årlig. Hørselshemming koster det norske samfunnet fire milliarder kroner i direkte og indirekte kostnader. Tapt livskvalitet koster 36 milliarder kroner. Hvert år.
Samfunnsøkonomien belastes hardt
I en rapport som er laget Oslo Economics, på oppdrag fra HLF, tar man utgangspunkt i én million hørselshemmede, hvor hørselen er målt på beste øre. Dersom man legger til grunn en bredere definisjon, hvor hørselstap defineres som hørselsnedsettelse på minst ett øre (i motsetning til beste øre), anslås forekomsten i Norge å være 36 prosent i den voksne befolkningen. Det tilsvarer i overkant av 1,9 millioner nordmenn. Oslo Economics skriver også i sin rapport at de største samfunnsøkonomiske kostnadene forbundet med nedsatt hørsel er direkte kostnader i helse- og omsorgsektoren, samt kostnader knyttet til redusert yrkesdeltagelse og sykefravær. De direkte kostnadene forbundet med hørselstap utgjør årlig om lag 2023 millioner kroner, hvorav halvparten påløper i spesialisthelsetjenesten. Kostnaden knyttet til høreapparater og hørselstekniske hjelpemidler utgjør i størrelsesordenen 608 millioner kroner årlig, hvor mesteparten finansieres over folketrygden.
HLFs generalsekretær Henrik Peersen karakteriserer tallene som skremmende. -Rapporten viser helt tydelig at hørselshemming representerer en folkehelseutfordring, en utfordring det norske samfunn må håndtere på en bedre måte i fremtiden, sier Peersen i en artikkel på Dindorsel.no.
DH-fakta
Slik fordeler kostnadene seg:
- Sykefravær 380 millioner kroner
- Manglende arbeidsdeltakelse for personer på arbeidsavklaringspenger 590 millioner kroner
- Uføretrygd 775 millioner kroner
- Tapt produktivitet hos de som er i arbeid, men med redusert funksjonsnivå for egen del eller for kollegaer 210 millioner kroner
- Verdien av uformell bistand 150 millioner kroner
- Tids- og reisekostnader for hørselshemmede 660 millioner kroner
- I 2018 var det totalt 338.141 kontakter med primærlegetjenesten knyttet til en hørselsdiagnose, og dette gir en tapt tidsbruk på 680.000 timer. For spesialisthelsetjenesten var de tilsvarende tallene 474.586 kontakter og 1.420.000 timer
Kilder:
- Undersøkelse av Oslo Economics for Hørselshemmedes Landsforbund, HLF.
- newyorker.com/magazine/2019/05/13/is-noise-pollution-the-next-big-public-health-crisis
- nationalgeographic.org/encyclopedia/noise-pollution/biomedcentral.com/articles/10.1186/s13750-019-0146-6
- arbeidstilsynet.no/tema/stoy/
- Us National Library of Medicine National institute of Health
- https://www.arbeidstilsynet.no/tema/stoy/maling-av-stoy-og-malerapporter/
- https://www.hlf.no/
- Foto: By Unplash