Om støy og arbeidsmiljø

X-Noise med egen sertifisert Yrkeshygieniker. 

Med en sertifisert Yrkeshygieniker i X-Noise er det klart at vi har både kompetansen og interessen for støy og hvordan bråk og ulyder påvirker oss. 
 

Vår Yrkeshygieniker heter Tor Henning Gulbrandsen og han er også selskapets Daglige Leder.

Yrkeshygieniker er en profesjonstittel for en person som har spesialkompetanse på å identifisere og kartlegge kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer. En yrkeshygieniker kan iverksette tiltak for å eliminere eller redusere helserisiko. I sitt arbeid må personen kjenne til norsk og internasjonalt regelverk og standarder innen området, og må kunne foreta risikovurdering og igangsette systematisk HMS-arbeid.

Det er etablert en sertifiserings ordning – Norsk Yrkeshygienisk Sertifisering – for yrkeshygienikere. Sertifisering gir rett til tittelen «Sertifisert yrkeshygieniker». Sertifiseringen er internasjonalt godkjent.

Yrkeshygienikere arbeider bl.a. med:

  • Støy og støykartlegging
  • Stråling fra trådløsenett (WiFi, mobilnett) og radarer
  • Inneklima i skoler, barnehager og på arbeidsplasser
  • Kartlegging og vurdering av eksponering for kjemikalier, kjemikaliestyring og tiltak for kontroll med eksponering
  • Vurdering og rekonstruksjon av historisk eksponering
  • Veiledning av personer med mulig yrkessykdom
  • Oppfølging av nybygg og modifikasjoner (teknisk arbeidsmiljø)
  • Undervisning, formidling og forskning
 
Ønsker du kontakt med vår Yrkeshygieniker kan du kontakte oss på: 

Filmen er laget av og deles med tillatelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI

 

(UTDRAG)

§ 6.Risikovurdering

Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med støy.

Vurderinger og målinger skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning i forhold til de nedre tiltaksverdiene.

Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

a)eksponeringens nivå, type og varighet og eksponering for impulsstøy som slag og smell,
b)virkning på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som er særlig utsatt for risiko,
c)enhver virkning på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes samvirkning mellom støy og kjemiske stoffer og mellom støy og vibrasjoner i arbeidet, så langt det er mulig,
d)indirekte virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes støyens virkning på oppfatningen av varselsignaler eller andre lyder som må kunne høres for å redusere risiko for ulykker,
e)produsentens informasjon om støynivået på arbeidsutstyret,
f)om det finnes alternativt arbeidsutstyr som gir lavere støyeksponering,
g)eksponering for støy utover vanlig arbeidstid som faller inn under arbeidsgiverens ansvar,
h)relevante opplysninger fra helseundersøkelser, og andre offentliggjorte opplysninger, så langt det er mulig,
i)tilgjengeligheten av hørselsvern med tilstrekkelig dempning.

Arbeidsgiveren skal oppdatere risikovurderingen med jevne mellomrom, særlig med hensyn til endringer i produksjonsforhold eller organisering av arbeidet som kan innvirke på risiko.

Risikovurderingen skal oppbevares slik at opplysningene kan anvendes på et senere tidspunkt.

§ 7.Tiltaksverdier

Tiltaksverdiene for støyeksponering er:

a) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe I:LEX,1h = 55 dB
b) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe II:LEX,1h = 70 dB
c) nedre tiltaksverdi for arbeidsforhold i gruppe III:LEX,8h = 80 dB
d) øvre tiltaksverdier:LEX,8h = 85 dB og
LpC,peak = 130 dB

 

For arbeidsforhold i gruppene I og II skal støy fra egen aktivitet ikke inngå i vurderingen i forhold til nedre tiltaksverdi såfremt arbeidstakeren kan avbryte støyen. For spise- og hvilerom skal kun bakgrunnsstøy fra installasjoner, tilstøtende lokaler og omgivelser inngå i vurderingen.

§ 8.Grenseverdier

Grenseverdier for støyeksponering er:

a)daglig støyeksponeringsnivå, LEX,8h : 85 dB
b)toppverdi av lydtrykknivå, LpC,peak : 130 dB

Ved fastleggingen av arbeidstakerens faktiske eksponering, skal det tas hensyn til den effektive dempingsvirkningen av påbudt personlig hørselsvern som arbeidstakeren skal bruke.

Dyrelivet påvirkes

Dyr bruker lyd av mange forskjellige grunner, blant annet for å navigere, finne mat, tiltrekke kamerater og å unngå rovdyr. Støyforurensning gjør det vanskelig for dem å utføre disse oppgavene, noe som påvirker deres evne til å overleve. Ny forskning har for eksempel vist at høye lyder fører til at larvenes hjerter slår raskere og noen fuglearter får færre kyllinger. 

Støy forstyrrer kommunikasjon

Skipsfart, oljeboring, ekkolodd og seismiske tester har gjort det engang rolige marine miljøet støyende og kaotisk. Hvaler og delfiner påvirkes spesielt av støyforurensning. Disse sjøpattedyrene er avhengige av ekkolokalisering for å kommunisere, navigere, mate og finne kamerater. Overflødig støy forstyrrer disse evnene. Forskning har vist at ekkolodd kan forårsake massestranding av hvaler på strender, og at den har endret spiseadferden til den truede Blåhvalen.